Bøker i mai

Boken om Salt av Monique Truong
Det skulle være "et litterært festmåltid", jeg kom meg gjennom måltidet på ren trass. Jeg hadde store forventninger til boka, men de ble ikke innfridd. Det er historien til en vietnamesisk kokk som er kokk hos Gertrude Stein og hennes samboer. Jeg likte ikke språket, jeg likte ikke karakterene, og boken ble ALDRI ferdig...

Boka kjøpte jeg/lesesirkel

Sirile gentlemen søkes av Karin Brunk Holmquist
Herlig forfriskende lettlest underholdning med stjernegalleri i 80-åra. Må bare bli glad av å lese dette, jeg leser iallfall, ler høyt, feller en tåre, og får lyst til å klemme alle rundt meg av ren lykke over livet.

Boka: Jobbens bibliotek

De glemte pikene av Sara Blædel
Etter å ha forlest meg på krim tidlig på 90-tallet har jeg ikke orket sjangeren på mange år. Nå til påske fant jeg ut det var på tide, lette på nett, og kom over denne boken. Biblioteket på jobb klarte ikke å skaffe den til påske, derfor ble den lest i mai. Den handler om en kvinnelig etterforsker som selvfølgelig har sine personlige problemer. Boken starter med at en kvinne blir funnet, død. De identifiserer henne og oppdager at hun angivelig døde for flere år siden. Hun vokste opp på en institusjon sammen med tvillingsøsteren sin, som døde samtidig. Begge var PU. Er den andre i live, og hvor har de vært alle disse årene? Spennende, samtidig som den gir innblikk i hvordan "annerledesbarn"  ble behandlet for bare noen tiår siden.

Boka: Jobbens bibliotek

Huset Dilberne av Fay Weldon
"Liker du Downton Abbey vil du elske denne boken". Nåh, sier du det? Jeg liker Downton Abbey og det meste i den sjangeren, men likte ikke denne så voldsomt godt. Det handler om herskap, tjenere og bekjentskaper av huset Dilberne. Pengeproblemer og intriger. Det er litt for mange personer til at en blir godt kjent med dem, jeg savner en gjennomgående person som hjertet mitt blir liggende hos. Her er det alt for mange sterke og viktige personer til at det fungerer.

Samtidig legger jeg merke til at jeg liker uskyldigheten i samtidige verk bedre, altså i "kostymedrama"-romaner som er skrevet i den tiden de henter handlingen fra.

Boka lånte jeg på folkebiblioteket

Sandmannen av Lars Kepler
Enda mer krim? Jøss. Jeg fant ut at nå var jeg på såpass god vei at jeg burde lese krim fra alle nordiske land.
Mens jeg leste Sandmannen skjønte jeg at dette ville bli fryktelig, forferdelig, utenkelig grusomt, men klarte ikke å slutte å lese. Dette var en skikkelig god grøsser-krim om et monster, og huff! derfor liker jeg den ikke.
Men bra? Ja. Åja.

Boka ble lånt på jobbens bibliotek